Blokkjedenettverk

Det er mange som tror at blokkjede er bitcoin, ethereum, eller de andre kryptovalutaene, men de er faktisk bygget på denne blokkjeden. Så hva er egentlig en blokkjede? Når du er inne på en nettside så er ikke det selvet internettet, men det er en bit i selve internettet. Kryptovalutaer er en av de tingene man kan bygge på blokkjede eller blockchain som det heter på engelsk. En bitcoin er ikke mulig uten en blokkjede. Jeg skal forklare hva kryptovaluta er, men først må vi innom blokkjedeteknologien.

Blokkjedeteknologi

Navnet blokkjede kommer egentlig fra at det er en kjede som er bygget av blokker. Disse blokkene er ikke helt vanlige blokker som man godt kunne tenke seg at de var. Hver blokk i kjeden består nemlig av informasjon og hver eneste blokk i kjeden er basert på den forrige blokken. Neste er basert på den forrige, og sånn går det rundt før det ender opp i en startblokk. Du kan tenke deg at denne blokkjeden er en desentralisert og distribuert digital regnskapsbok som gjør det mulig å registrere, synliggjøre og spore alle digitale transaksjoner som blir utført. (Lie & Øverby, 2020)

Det spesielle med blokkjedeteknolgien er at den er resistent mot endringer av data som er lagret i “regnskapsboken”. Data som allerede er lagret kan ikke endres uten å endre all data som er lagret i etterkant. Dette er nesten umulig å få gjennomført dette i praksis. Blokkjedeteknolgien er spesielt egnet til situasjoner der det mangler tillit til de som administrerer data.

Hvis noen skulle prøvd seg på en jukseblokk ville den blitt avvist hvis et flertall av nettverkets deltakere er enige om at denne blokken ikke har riktig hash og plassering i kjeden.

Hva er en hash? Hver blokk i kjeden inneholder det som kalles en hash av forrige blokk i kjeden. En hash er en tallsignatur som regnes ut basert på et hvilket som helst innhold. Signaturen er alltid like lang, og unik for det innholdet.” (Kvalheim, 2018)

Transaksjon i blokkjeden

Transaksjoner som skjer i blokkjeden er overføring av verdifulle ting som for eksempel valuta. Overføringen skjer direkte mellom to parter. Sikkerheten til en transaksjon på en blokkjede avhenger av digitale signaturer. Alt som er ditt, som for eksempel valuta blir lagret på din private kryptonøkkel og kan sees av andre ved at de ser på din offentlige kryptonøkkel. Et eksempel på transaksjon som kan foregå mellom to personer er hvis Ole vil sende Bitcoin til Marthe. For at han skal gjøre det må han bruke den såkalte kryptonøkkelen sin til å signere en melding med detaljene om denne transaksjonen. Meldingen inneholder inndata, mengde og utdata.

Inndata: Det er alle transaksjoner som har blitt sendt til X person før for å garantere at X person har nok bitcoin tilgjengeig i dette tilfelle.

Mengde: Det er hvor mye X person vil sende til Y person.

Utdata: Det er Y persons offentlige nøkkel.

Kortselskaper som Mastercard og Visa klarer å håndtere flere tusen transaksjoner i sekundet, mens bitcoin klarer litt under ti. I følge TEK.no mener de at IOTA som er konkurrenten til bitcoin at de har løst dette problemet.

Hva kan denne blokkjeden brukes til i Norge?

Det kan bli brukt som en slags smart kontrakt der avtalene kan gjennomføres automatisk uten menneskelig interaksjon. Slike kontrakter inneholder betingelser som må være på plass for at kontrakten skal oppfylles. Et godt eksempel for bruk av dette kan være ved leie av en bolig. Den som skal leie boligen må overføre penger til utleier sin konto og når pengene er inne på kontoen så vil den såkalte smarte kontrakten automatisk overføre en kode til leietaker som benyttes for å åpne inngangsdøra til boligen. På denne måten kan uteleieprosesser automatiseres.

Vi kan bruke denne teknologien til andre ting også. Ved å bruke blokkjeden kan man garantere at transaksjoner som er godkjent ikke kan endres. Dette egner seg til å holde orden på dokumenter av verdi som sertifikater, tillatelser og vitnemål.

En blokkjede kan etablere et delt og uforanderlig bilde av alle transaksjoner i en produksjons- eller leveransekjede, som kan deles med alle involverte aktører. Logistikk-kjempen Maersk har tatt initiativ til å bruke blokkjeden for å få større åpenhet og enklere forflytning av varer over grenser. Aktører som vareprodusenter, redere, havner og tollmyndigheter får full oversikt over frakten i sanntid. Tjenesten Mystory gir forbrukere tilgang til verifisert informasjon om opprinnelse, ingredienser, produksjonsmetode og lagringsmåte ved en rekke produkter, som for eksempel vin. (Lovett, 2018)

Blokkjedeteknologien er innviklet og veldig vanskelig å forstå for mange i dag. Det er et komplisert system, så det vil ta litt tid før hele befolkningen vet hvordan det fungerer og brukes. Når oppstartsfasen er over ser det ut til at bokkjedene vil være en del av hverdagen vår.

Kilder

Kvalheim, Finn Jarle. (2018, 10. Februar). Alt du trenger å vite for å skjønne blokkjeder, og litt til. Hentet fra: https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

Lie, Ken Siva & Øverby, Harald. (2020, 02. dessember). Blokkjede. Hentet fra: https://snl.no/blokkjede

Lovett, Hilde. (2018, 04. Mai). Blokkjeden – på tide å ta grep? Hentet fra: https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *