Skjermbilde fra “FILTERBOBLER- MANIPULERER VI OSS SELV?”. [Bilde]. (2018). Hentet fra: https://www.maylinngullmark.no/2018/01/26/filterbobler-manipulerer-vi-oss-selv/

Finnes det skumle bobler?

Forrige uke skrev jeg et blogginnlegg om finn.no og hvordan den fungerer. I det innlegget snakket jeg om at du kan filtrere og velge ut hva du vil ha opp når du for eksempel vil ha opp kun bestemte biler. Du kan filtrere ved å velge bilmerke, drivstoff, årsmodell osv. Filterbobler er ikke akkurat dette, men det har en sammenheng. De annonsene som dukker opp på finn appen derimot har noe med filterbobler å gjøre. Finn lagrer informasjon av oss og samler inn data på det vi søker og ser på. Ut i fra de datene dannes disse filterboblene og vi får opp ting som er relevante for oss ut ifra ting vi søker og ser på. Hvis du ofte ser på biler vil du mest sannsynlig få opp biler.

Mange av oss følger og liker forskjellige sider og profiler på Facebook. Har du noen gang tenkt på hvorfor du liker disse sidene? De fleste som er Liverpool supportere følger forskjellige Liverpool sider og spillere fordi de nettopp ønsker å se mer av ting de liker. Vi ønsker å se ting vi har tilknytting til eller andre som mener det samme som oss.

Men hvordan fungerer filterbobler egentlig?

Filterbobler er det som bestemmer hva slags informasjon vi får tilgang til. Hva vi får tilgang til bestemmes av tidligere søk vi har gjort. Det kan være typisk søk på Google, “follow” på Instagram, “like” på Facebook eller Instagram. Det store spørsmålet er om dette bare er positivt fordi filterboblene gjør det enklere for oss å finne det vi leter etter og ting vi liker, eller har det noen negative sider også? Det negative er at vi blir sperret for informasjon som vi ikke liker å se eller ikke vil se. Det gjør at vi går glipp av “omverden”. Det blir på en måte kun din verden og dine favoritter. Hvis du kun følger Arbeiderpartiet og bare leser nyheter som er positive om dem, vil disse algoritmene ta opp det og vise deg masse positivt kun om Arbeiderpartiet. Du “mister” muligheten til å få med deg hva de andre partiene mener. Instagram har en funksjon som heter “utforsk” der du får opp ting som er basert på tidligere søk, likes, sider og personer du følger. Hvis du stemmer på Arbeiderpartiet fordi det er det partiet som matcher opp dine meninger er det helt forståelig. Men i mellomtiden har du kanskje endret meninger og det kan hende noen andre partier også har gjort det. Det kan være at partiet Høyre matcher deg mye bedre, men på grunn av disse filterboblene kan du kanskje gå glipp av det og stemme på noen andre som du tror at du matcher best med. “Begrepet filterboble ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011.” (Skare Orgeret & Dvergsdal, 2020)

Skjermbilde fra “EKKOKAMMER OG FILTERBOBLE”. [Bilde]. (2020). Hentet fra: https://dig2100.no/ekkokammer-og-filterboble/

Ekkokammer

Ekkokammer går ut på at vi selv bestemmer at vi vil være samme sted med folk som vi for eksempel deler like ideer, oppfatninger, tro eller meninger. Det kan være at du følger Instagram sider der de mener det samme som deg og har like oppfatninger på ulike ting. Du er ikke medlem av en gruppe på Facebook fordi den gruppa ikke tenker likt som deg. De fleste er nok medlem av en gruppe på Facebook der de føler seg tilknyttet og en tilhørighet til. Når det er flere som mener det samme som deg og ingen som sier noe i mot disse meningene, noe som er veldig normalt i en gruppe der folk tenker likt vil det forsterke meningen din. Det blir repetisjoner av like ideer og meninger som forsterker meningene til den vedkommende. Det er for eksempel mange som ikke skjønner hvorfor folk stemmer på Donald Trump. Hvis Trump tilhengere oppretter sånne grupper der de deler sine meninger eller kommer sammen i det sosiale, repeteres deres meninger og forsterker troen på hvorfor Trump er så bra. De stenger andres meninger ute og ekskluderer alle som mener noe annet.

Filtrerbobler og ekkokammer hindrer oss i å få et bredere syn på verden. Det er mye positivt og mye negativt som følger med disse fenomenene. Man får nok varierte svar på om disse fenomenene er positive eller ikke ut ifra hvem du spør. Det er skremmende at filterbobler og ekokammere kan påvirke oss med så mye negativt og vi tenker egentlig ikke noe særlig over det engang, hvert fall ikke de fleste av oss. Du kan tenke deg hvor mye Google vet om oss. Google har et tydelig bilde på hvem vi er som person, hva vi gjør, hvor vi er, hvor vi har parkert bilen, hva vi søker på, hvilken nettsider vi besøker og hva vi liker å gjøre. (Skaar Næss, 2019)

Bloggen til Arne Krokan: https://www.krokan.com/arne/

Kilder:

Skaar Næss, Lisa. (2019, 30.april). Dette vet Google om deg. Hentet fra: https://www.online.no/google/personvern/

Skare Orgeret, Kristin & Dvergsdal, Henrik. (2020, 23.desember). Filterboble. Hentet fra: https://snl.no/filterboble

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *